|
|
Kunnskapsarkitektur for leverandører i bilindustrienInnovativ design og samspill i verdinettverkUnderleverandører i bilindustrien er helt avhengige av samspill og kunnskapsutveksling i verdikjeden. Design og utvikling skjer gjerne i nært samarbeid med bestemte kunder, mens tekniske innovasjoner skapes av egne produktutviklere og komponentleverandører. I samarbeid med SINTEF, Jönköping og Chalmers Tekniske Høgskoler har vi utviklet en pilotløsning for Kongsberg Automotive i Mullsjö, Sverige. Kunnskapskanalen i Sveriges Television har laget en reportasje om dette arbeidet. Piloten hadde som mål å forbedre innovasjon og produktutvikling innen setevarme. Løsningen var å knytte sammen alle aktørene rundt en aktiv kunnskapsarkitektur. Arkitekturen virker som medium for tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid. Konfigurerbare produktfamilier gjør at ledetider for nye produkter kuttes gjennom gjenbruk av ideer, konsepter, komponenter og spesifikasjoner. Problemdrevet ledelse og koordinering forenkler endringshåndtering og minimerer omarbeid. Sporbarhet av designbeslutninger fra bruker- og kundekrav til tekniske løsninger sikrer kvalitet og kontinuerlig forbedring.
I en slik løsning står produktarkitekturen i fokus. Som illustrert nedenfor, skal denne balansere krav fra kunder, tekniske rammer og muligheter fra flere titalls fagdisipliner, forretningsmål og strategi, og offentlige reguleringer. Disse kreftene ser verden fra hvert sitt ståsted, og bruker forskjellig terminologi.
Innovasjon og design krever en arkitektur for produktkunnskap som kobler sammen disse perspektivene, gjennom hele produktets livssyklus og på tvers av produktfamilier og produksjonslinjer. Kravhåndtering og konseptuell design utgjør de tidlige fasene av utviklingsprosessen. Her er innovasjonsgraden størst og hovedrammene for produktet blir fastlagt. I dag er dokumenter, skisser og regneark for enkle beregninger de dominerende verktøy i denne fasen. Strukturerte løsninger i fagsystem, databaser og product data management (PDM) forutsetter nemlig statiske dataformater med en grad av presisjon og entydighet som man ennå ikke har nådd på dette stadiet. Dette vanskeliggjør sporbarhet og analyser, og man får et brudd i dataflyten mellom konseptfasen og resten av produktutviklingen.
For vår pilotløsning var det derfor helt sentralt å vise at konseptuell design kan støttes av dynamiske datastrukturer, hvor metadata defineres av brukerne. Designspråkets prinsipper, egenskaper, regler og typer blir definert gjennom konseptuell design, og brukes deretter til å beskrive de tekniske løsningene og hente inn spesifikasjoner fra kundene. Nedenfor har vi gjengitt strukturen i produktarkitekturen for dette scenariet. Arkitekturen inneholder langt flere sammenhenger enn vi viser her. Legg merke til at egenskaper og parametere med verdier kan bli definert fra alle de andre delstrukturene. For å sikre balansering av verdier, overlappende perspektiver og sporbarhet i design, krever vi ikke at egenskapene skal underordnes ett av de mange objekthierarkiene.
Ved siden av produktstrukturene inneholder kunnskapsarkitekturen prosjektplaner, prosesser og arbeidsmønstre. Beste praksis design-metodikk vil dermed kunne rådgi eller styre arbeidsgangen i utviklingsprosjektene. Organisasjonsmodeller setter opp roller, og klargjør deres ansvar for ulike oppgaver i prosessene, og for komponenter eller delsystem i produktstrukturen. Rollene danner utgangspunkt for en spesialtilpasset metode for kompetansekartlegging og -utvikling. Tilslutt definerer man tjenestene som IT-platformen skal tilby, som rolle- og brukertilpassede syn, hvor automatiske oppgaver og regler gjøres tilgjengelig som tjenester.
 Figuren ovenfor gjengir de ulike arbeidsplassene som pilotløsningen inkluderer. I forkant finner vi grensesnitt for produktdesigneren hos Kongsberg, og for en materialleverandør (av varmetråd). Leverandøren får tilgang til det utsnitt av produktstrukturen som bestemmer designparametere og rammer for deres komponent. Slik kan man kutte ventetiden som i dag går bort i datautveksling og -tolkning.
De to arbeidsplassene i bakgrunnen brukes til å konfigurere det visuelle grensesnittet for sluttbrukerne. Til venstre finner vi tjenester for systemansvarlig for å sette opp løsningens informasjonsarkitektur, hovedprosesser, organisering og brukergrensesnitt. Til høyre finner vi en arbeidsplass for metodeutviklere, som gjennom å definere prosesser, roller, informasjonsinnhold og utsnitt kan utvide plattformen med verdiøkende tjenester baserte på sin ekspertkunnskap. Syv akademiske partnere har bygget løsninger for sine egne metoder i dette rammeverket. Plattformen som brukes er basert på Commitments utvidelser til Troux Architect, et ledende verktøy for virksomhetsarkitektur.
|
Commitment AS |
