Kunnskapsarkitekturer for innovasjon og samarbeid

De fleste industrier opplever at produktene deres blir stadig mer komplekse og dynamiske. Kunnskapsarkitekturer skaper oversikt og sammenheng i den skapende delen av virksomheten.

De fleste industrier opplever at produktene deres blir stadig mer komplekse og dynamiske. Dette skaper utfordringer for arbeidspraksis og ledelsesmetoder:

  • Det er vanskelig å håndtere avhengigheter mellom ulike fagdisipliner, funksjoner, avdelinger og firmaer. 
  • IT støtter rutinepregede forretningsprosesser og informasjonsflyt, mens prosessene som skaper bedriftens konkurransefortrinn, som innovativ produktutvikling og kreativt samarbeid, ignoreres
  • Selv de enkleste endringer av applikasjonssystemer krever betydelig tid og kostnader
  • Innsamling, aggregering, manipulering og presentasjon av data kan ikke tilpasses brukerkrav, så databehandling blir et personlig ansvar.

Kunnskapsarkitekturer er en familie modelleringsmetoder som kan brukes til å angripe disse utfordringene. Metodene har felles prinsipper og tilnærmingsmåte. Utgangspunktet er alltid den pragmatiske kunnskapen som ingeniører, ledere og andre ansatte bruker i sitt arbeid. Heller enn å forsøke å presse denne kunnskapen inn i rigide representasjoner som er egnet for automatisk prosessering, anvender vi enkle begreper fra brukernes verden. Vi bygger på nyanser og flertydighet, som er helt nødvendig for mellommenneskelig kommunikasjon. Analyser foretas gjennom å se på problemet fra flere perspektiv samtidig.

Vi har utviklet metoder basert på kunnskapsarkitekturer for produktutvikling og engineering, prosjektutforming, analyse av forretningsprosesser, etablering av felles datamodeller, og for modellkonfigurerte applikasjoner. Disse metodene kan anvendes i ethvert modelleringsverktøy, selv om ulike verktøy selvfølgelig gir ulik grad av støtte.

En aktiv kunnskapsarkitektur (AKA) utvikles og forvaltes av en modellkonfigurert platform. Med en AKA er det modellen som er applikasjonen, modellen definerer IT-systemets oppførsel og brukergrensesnitt. Modellen er også data, som kan endres av brukerne. Slik blir applikasjonen selv-modifiserende. Det fines flere mulige plattformer for AKA:

  • Visuelle arbeidsplasser i modelleringsverktøyet Troux Architect
  • Data-drevne applikasjoner i Genus
  • Verktøy for domenespesifikke språk (DSL) fra Microsoft, feks. i det kommende Oslo-rammeverket
  • Arbeidsflyt- og prosess-systemer, som feks. Intalio 
 

For å støtte helhetlig produktutvikling og engineering, setter man sammen en kunnskapsarkitektur med disse dimensjonene:

  • Produkter, fra krav, funksjoner og konsepter til systemer, fabrikasjonsmoduler og produksjonsinfrastruktur.
  • Organisasjonsstrukturer, roller og ansvar, kompetanse og ferdigheter.
  • Prosesser og oppgavemønstre gjennom hele produktets livssyklus, med vekt på design og produktutvikling.
  • Systemer, verktøy og infrastruktur som understøtter arbeidet. 
En kunnskapsarkitektur definerer tjenester og retningslinjer for hvordan man håndterer de mange avhengighetene mellom disse strukturene. Sammenlignet med feks. vanlig prosessanalyse, så fokuserer vi mer på innholdet i arbeidet, på produktdimensjonen. Dette er kritisk, siden produktstrukturen ofte vil bestemme hvordan prosessene bør utformes. Det retter dessuten oppmerksomheten mot hovedresultatene, heller enn administrative prosedyrer som er lettere å fange inn i en prosessmodell.

AKA skaper merverdi i forhold til dagens applikasjoner:

  • I tillegg til til prosess- og arbeidsflyt (BPM) bringer vi inn ad-hoc oppgavemønstre, prosjekter og andre kreative prosesser hvor veien blir til mens man går.
  • I fohold til systemer som håndterer produktdata gjennom livssyklusen (PLM, PDM) gir vi bedre støtte for konseptuell design og de kritiske tidlige fasene hvor mesteparten av kostnadene fastlegges. I dag bruker man begraver man denne kunnskapen i ustrukturerte dokumenter.
  • Til skreddersydde applikasjoner bringer vi tjenester som gjør det mulig for brukerne å endre applikasjonen uten programmering.

Commitment AS
Tlf: 88 00 40 80
Strandveien 30
Postboks 534
1327 Lysaker